Ikke-spredning
Det internasjonale arbeidet med ikke-spredning er et felles ansvar for å ivareta internasjonal sikkerhet og fred gjennom å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV). Dette ansvaret er nedfelt i flere folkerettslig bindende avtaler og gjennom ulike typer internasjonalt samarbeid. Et viktig tiltak for å hindre spredning av slike våpen er kontroll med varer, teknologi og kunnskap som kan bidra til at stater utvikler militær kapasitet utover normale forsvarsbehov. Det er etablert fire eksportkontrollregimer som møtes årlig for blant annet å vurdere hvilke varer som skal kontrolleres og for å utveksle informasjon om spredningsrelatert aktivitet. PST har i Norge ansvar for å forebygge spredning av masseødeleggelsesvåpen. PSTs skal forebygge og etterforske brudd på eksportkontrollregelverket og FNs sikkerhetsråds resolusjoner.
Status
Gjennom samtaler med norske aktører forsøker PST å skape forståelse for hvilken trussel eksport av enkelte varer, tjenester eller teknologi kan utgjøre. I 2009 ble det gjennomført 186 samtaler med norske aktører som har tilgang til varer, teknologi eller kunnskap som er relevant i forbindelse med utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Siden oppstarten i 2001 er det gjennomført rundt 1000 forebyggende samtaler.
Student fra Iran
FNs sikkerhetsråd har vedtatt flere resolusjoner mot Iran. I disse er det rettet spesiell oppmerksomhet mot overføring av kunnskap som kan relateres til utvikling av masseødeleggelsesvåpen. I 2009 fikk PST kjennskap til at en student fra Iran deltok i mastergradstudiet i satellitt-teknologi ved Høgskolen i Narvik. Studiet er i utgangspunktet sivilt rettet. PST vurderte det likevel slik at studiet ville gi tilgang til kunnskap og et fagmiljø som er relevant for et militært program. Etter en total vurdering av innholdet i studiet, studentens bakgrunn, sanksjonene mot Iran og de generelle forholdene i Iran, ble det vurdert som en uakseptabel risiko at denne kunnskapen kunne misbrukes til utvikling av missiler. På bakgrunn av denne vurderingen fikk denne studenten ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge.
Utfordringer
Det er vanskelig å tenke seg en effektiv eksportkontroll uten et fokus på både fysiske varer og overføring av teknologi og kunnskap. For å gjøre arbeidet enklere er etablering av forutsigbare retningslinjer for utdanningsinstitusjoner avgjørende.
Enkelte varer har en klart grenseoverskridende funksjon, som øker risikoen for at sensitiv teknologi spres. Teknologi som benyttes i et dagligdags produkt kan også benyttes til å utvikle et våpen. Globalisering har ført til at tilgangen til varer, tjenester, mennesker, produkter, teknologi og informasjon relatert til utviklingen av masseødeleggelsesvåpen har økt. Kunnskap og teknologi er derfor tilgjengelig for mange flere.
Arbeidet med å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen er fortsatt en stor utfordring. Til tross for avtaler om nedrustning og fjerning av masseødeleggelsesvåpen, har trenden gått i motsatt retning. Flere land har utviklet kjernevåpen og nedrustningen har ikke hatt ønsket effekt.
Den største utfordringen er likevel at ikke-statlige aktører skal få tilgang til masseødeleggelsesvåpen som kan brukes til å fremme terror. Risikoen for en slik spredning henger tett sammen med antall statlige aktører som har masseødeleggelsesvåpen.
Erfaringer
I trusselvurderingen for 2009 var PST bekymret over at det var stor aktivitet rettet mot å skaffe seg norske varer, kunnskap og teknologi som var relevant for utvikling av masseødeleggelsesvåpen. PST påpekte at denne trenden ville vedvare og at metodene for å skaffe seg tilgang til slike midler kom til å bli mer sofistikerte. Blant annet ble det uttrykt bekymring over at aktører kunne forsøke å utnytte forskjellene i de enkelte lands eksportkontrollsystemer til å skaffe seg tilgang.
Den internasjonale situasjonen knyttet til utvikling av masseødeleggelsesvåpen er usikker og avhenger i stor grad av statlige aktørers vilje til å overholde internasjonale avtaler. Mye av denne usikkerheten er synliggjort gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjoner rettet mot Iran og Nord-Korea og deres forhold til ikke-spredningsavtalen. Dersom nye stater utvikler atomvåpen, kan dette føre til at stadig flere vil gjøre det samme ved å henvise til egen sikkerhet.
