Et innblikk i året som var og en vurdering av tiden som kommer

Bruk videokontrolleren over til å justere kvalitet, aktivere undertekster eller vise fullskjerm.

Kontraterror

Målet med PSTs kontraterrorarbeid er både å forhindre at det planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging eller utførelse av terrorhandlinger andre steder i verden. PST konsentrerer kontraterrorarbeidet om å identifisere personer som kan ha tilknytning til terrornettverk, samt undersøke om det legges planer om eller ytes bistand til gjennomføring av terroraksjoner.

Kontraterror

En av de viktigste oppgavene til PST er å drive forebyggende virksomhet. Et mye brukt virkemiddel innenfor forebygging på kontraterrorfeltet er ganske enkelt å prate med folk. En forebyggende samtale skjer i åpenhet. Det vil si at PSTs medarbeidere presenterer seg som PST når de kontakter en person de ønsker å snakke med. Enhver samtale med PST skjer likevel i fortrolighet. Det vil si at PST ikke avslører identiteten til noen som tjenesten har kontakt med. Det er alltid frivillig om man ønsker å møte til en forebyggende samtale med PST. Formålet med en slik samtale fra PSTs side er vanligvis å gi samtalepartneren en mulighet til å fortelle selv om et bestemt forhold, eventuelt å gi råd om hvordan samtalepartneren bør forholde seg i bestemte sammenhenger. Foranledningen til en forebyggende samtale vil være knyttet til et eller flere av PSTs lovfestede ansvarsområder. En forebyggende samtale er ikke et avhør. Alle i Norge er velkommen til selv å ta kontakt med PST for en eller flere samtaler i fortrolighet, dersom de har informasjon de tror PST bør være kjent med.

Gazademonstrasjonene

Vinteren 2009 var det flere demonstrasjoner mot Israels angrep på Gazastripen i Oslo sentrum. Ved noen anledninger utartet disse demonstrasjonene til hærverk, vold og i ett tilfelle ildspåsettelse. Disse hendelsene reiste spørsmål om hvorvidt demonstrasjonene var et utslag av ekstrem islamisme , og om dette i så fall vitnet om betydelige og organiserte krefter med slik overbevisning i Oslo. Politisk motivert vold (terrorisme) er PSTs ansvarsområde, mens ordensforstyrrelser og hærverk er en alminnelig politisak. I samarbeid med Oslo politidistrikt gjennomførte PST forebyggende samtaler med flere personer som var blitt pågrepet mistenkt for lovbrudd i tilknytning til demonstrasjonene. PSTs anliggende i denne forbindelse var å få klarhet i om ekstrem islamistisk overbevisning var en motivasjonsfaktor av betydning for de voldelige utslagene i demonstrasjonene. Konklusjonen var at det ikke var tilfelle. Ved å bruke forebyggende samtaler var det mulig å avklare trusselspørsmålet uten å ta i bruk mer inngripende metoder, noe som er en fordel både for PST og for de som vekker PSTs bekymring.

Angrep på Sri Lankas ambassade

I påsken 2009 demonstrerte en rekke tamiler utenfor Stortinget, statsministerboligen, regjeringsblokken og andre steder i Oslo. De demonstrerte i protest mot krigshandlingene i hjemlandet Sri Lanka. Markeringene gikk rolig for seg frem til 12. april 2009. Da brøt en rekke demonstranter seg inn i Nedre Vollgate 3 i Oslo. Flere av demonstrantene brøt seg videre inn i Sri Lankas ambassade som ligger i femte etasje i samme bygg. Ambassadens lokaler ble utsatt for omfattende skadeverk. Demonstrantene knuste dører, ruter og møbler, før de trakk seg ut av bygningen. PST gjennomførte en omfattende etterforskning for å identifisere de tiltalte. Etter riksadvokatens ordre tok Det nasjonale statsadvokatembetet 25. januar 2010 ut tiltale mot i alt åtte personer med tamilsk bakgrunn for overtredelse av straffeloven § 95 annet ledd og § 292 jf. § 291(krenkelse av en annen stats ambassade og grovt skadeverk). Saken kommer trolig opp for Oslo tingrett i løpet av sommeren 2010.

Terrorfinansiering

Tidlig om morgenen 28. februar 2008 pågrep PST, med bistand fra Økokrim, Kripos og Oslo Politidistrikt, tre personer mistenkt for terrorfinansiering. Det ble samtidig ransaket på flere adresser i Oslo. De tre ble siktet for overtredelse av straffeloven § 147 b, om finansiering av terrorhandlinger i utlandet. Aksjonen ble gjennomført etter lengre tids etterforskning og var koordinert med svensk sikkerhetstjeneste, SÄPO, som også gikk til tilsvarende pågripelser i Sverige. To av de pågrepne ble løslatt etter kort tid, mens den ene, som PST regnet som hovedmannen, ble holdt i varetekt til 13. juni 2008. PST har under etterforskningen hatt fokus på penger og annen støtte til al-Shabaab og gruppens terrorhandlinger, ikke på hvordan pengene ble overført. Al-Shabaab er ikke listeført som terrororganisasjon på EUs, FNs eller andre såkalte terrorlister. Dette er ikke avgjørende for vurderingen av hvorvidt organisasjonen står bak terrorhandlinger. 20. oktober 2009 tok Det nasjonale statsadvokatembetet ut tiltale mot hovedmannen for blant annet å ha samlet inn penger som skulle sendes til personer i organisasjonen al-Shabaab i Somalia for støtte til terrorhandlinger. Hovedforhandling er berammet til 7. september 2010. Det er satt av seks uker til forhandlingen.

Al-Shabaab Al-Shabaab er en somalisk militant islamistisk gruppe som har gjennomført en rekke voldelige aksjoner på Afrikas Horn. Aksjonene er rettet både mot konkurrerende religiøse grupperinger og militært og sivilt personell. Al-Shabaab og dens ledere bryter regelmessig internasjonalt anerkjente regler for krigføring og retter angrep direkte mot sivile. Al-Shabaab har som målsetning å styrte overgangsregjeringen (Transitional Federal Government) og etablere et islamsk emirat som blant annet inkluderer Somalia, Nordøst-Kenya og Ogaden i Etiopia. Al-Shabaab har i gjentatte kommunikeer gitt uttrykk for sin ideologiske tilhørighet til al-Qaida og hyller Osama bin Laden som sin ledestjerne. Flere av al-Shabaabs ledere har i følge egne utsagn erfaring fra treningsleire i Afghanistan, og ettersøkte al-Qaida-medlemmer med tilhold i Øst-Afrika er i følge al-Shabaabs egen propaganda aktive i al-Shabaab.

Al-Shabaab

Al-Shabaab er en somalisk militant islamistisk gruppe som har gjennomført en rekke voldelige aksjoner på Afrikas Horn. Aksjonene er rettet både mot konkurrerende religiøse grupperinger og militært og sivilt personell. Al-Shabaab og dens ledere bryter regelmessig internasjonalt anerkjente regler for krigføring og retter angrep direkte mot sivile. Al-Shabaab har som målsetning å styrte overgangsregjeringen (Transitional Federal Government) og etablere et islamsk emirat som blant annet inkluderer Somalia, Nordøst-Kenya og Ogaden i Etiopia. Al-Shabaab har i gjentatte kommunikeer gitt uttrykk for sin ideologiske tilhørighet til al-Qaida og hyller Osama bin Laden som sin ledestjerne. Flere av al-Shabaabs ledere har i følge egne utsagn erfaring fra treningsleire i Afghanistan, og ettersøkte al-Qaida-medlemmer med tilhold i Øst-Afrika er i følge al-Shabaabs egen propaganda aktive i al-Shabaab.

Personer med ukjent identitet i Norge

Hvert år ankommer flere tusen mennesker til Norge uten reisedokumenter eller andre papirer som er egnet til å avklare korrekt identitet på personene. Mange av disse søker om politisk asyl, noen ankommer og oppholder seg i landet ulovlig. Et stort antall mennesker som oppholder seg i Norge med ukjent identitet kommer fra land hvor terrorisme er et betydelig problem. I den store mengden ukjente personer som kommer til Norge som legitime flyktninger kan det gjemme seg personer med en aktiv fortid i ekstreme islamistiske væpnede opprørbevegelser og/eller rene terrorgrupper. Fra terrorsaker i Europa for øvrig vet vi at personer med en slik erfaring kan tiltrekke seg andre og utgjøre tyngdepunktet i en krets som dyrker ekstreme islamistiske holdninger. Dette kan utvikle seg til en faktisk terrortrussel. For PST utgjør dette en betydelig bekymring i et forebyggende sikkerhetsperspektiv. I et mer overordnet perspektiv er det også et problem at potensielle trusselaktører på denne måten kan bidra til å svekke allmennhetens oppslutning om asylinstituttet og flyktningers rett til beskyttelse.

[1] En politisk overbevisning som går ut på at en ønsker å innføre et statsstyre basert på islamsk lov Shari’a, og at bruk av vold er et akseptabelt virkemiddel for å nå dette målet.