Analyse og rådgivning

Strategisk analyse

Formålet med de strategiske analyseproduktene fra PST er å bidra til økt innsikt i og forståelse for utviklingstrekk i det nasjonale trusselbildet. Mottakere av slike vurderinger vil som oftest være politisk ledelse og andre strategiske beslutningstakere. Strategiske analyserapporter skiller seg fra operative og taktiske analyserapporter, som er utarbeidet for å støtte pågående operativt arbeid. På et overordnet plan er den strategiske analyseproduksjonen i PST rettet mot nasjonale beslutningstakere som har ansvar for saker eller forhold knyttet til PSTs ansvarsområder. Hovedmottakerne er politisk ledelse og departementer relatert til PSTs ansvarsområder, sentrale ledelsesorganer innenfor norsk politi og forsvar og sentrale aktører innenfor norsk næringsliv.

PSTs strategiske analyseproduksjon omfatter hovedsakelig to typer rapporter, tematiske etterretningsvurderinger og strategiske trusselvurderinger.

Tematiske etterretningsvurderinger er vurderinger som tar for seg en tematisk avgrenset problemstilling og vurderer hvordan denne har relevans for trusselbildet mot Norge og norske interesser. Målsetningen er å skape økt innsikt i og forståelse av i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte problemstillinger kan påvirke trusselen mot Norge og norske interesser. I 2009 har det blitt utarbeidet flere slike strategiske analyser. Først og fremst relatert til terrorisme, men også til etterretningstrusselen mot Norge. I de tematiske etterretningsvurderingene har PST blant annet rettet fokus mot fenomener som radikalisering, reisevirksomhet, trusselaktører relatert til pågående konflikter i utlandet og etterretningstrusselen mot norske petroleumsressurser. Tematiske vurderinger kan også ta utgangspunkt i spesifikke trusselaktører og deres aktiviteter rettet mot Norge eller norske interesser. Slike temarapporter kan omfatte vurderinger av enkelte terrororganisasjoner, fremmede staters etterretningstjenester og grupper og organisasjoner innenfor nasjonale ekstreme miljøer.

Strategiske trusselvurderinger er vurderinger som tar utgangspunkt i spesifikke hendelser eller forhold som har - eller kan ha - betydning for trusselsituasjonen i Norge eller for norske interesser i utlandet. Slike hendelser omfatter blant annet større terroraksjoner mot vestlige mål, gjennomførte eller avvergede terroraksjoner i Europa, terroraksjoner mot andre nordiske lands interesser eller særskilte trusler mot Norge i utlandet.

Formålet med disse vurderingene er å beskrive for politisk ledelse og andre beslutningstakere eventuelle trusler som måtte oppstå som følge av den spesifikke hendelsen, og vurdere konsekvenser for Norge og norske interesser. Slike vurderinger kan også rettes mer spesifikt inn mot særskilte objekter innenfor viktige samfunnssektorer og kritisk infrastruktur.

Tematiske etterretningsanalyser eller trusselvurderinger, som omhandler terrorisme i utlandet og forbindelser til trusselbildet for norske interesser, blir utarbeidet i samarbeid med Etterretningstjenesten innenfor rammen av Felles analyseenhet (FAE).

Arbeidet med både tematiske etterretningsvurderinger og trusselvurderinger tar utgangspunkt i et spesifisert kunnskapsbehov eller oppdrag formulert av analytikere, ledere eller av eksterne nasjonale partnere. I løpet av 2009 har PST sett et behov for å differensiere analyseproduksjonen slik at produkter i større grad enn tidligere utarbeides for eksterne mottakere. Dette gjøres i praksis ved at samarbeidspartnere utarbeider spesifikke forespørsler til PST om å utarbeide en temarapport eller en trusselvurdering. På denne måten ønsker PST å ivareta behovet enkelte har for avgrensede og sektorvise vurderinger.

Sikkerhetsrådgivning

I henhold til instruks driver PST rådgivningsarbeid for å styrke kvaliteten på sikkerhetsarbeidet innenfor kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur. PST bistår både offentlige og private aktører. Dette gjøres ved å bidra aktivt til at virksomheter lykkes i sitt arbeid med å sikre seg selv. Eksempler på sektorer som PST samarbeider med er olje- og energi, transport, bank- og finans og statsadministrasjonen. Deler av disse næringene får tettere oppfølging enn andre, eksempler på dette er de store olje- og gassaktørene og luftfarten.

Ulike virksomheter og sektorer trenger ulik oppfølging. Årsaken til dette er at de alle har spesifikke utfordringer og rammebetingelser som påvirker sikkerhetsarbeidet.

Målgruppene kan deles inn i tre kategorier basert på hvilken oppfølging de får når det gjelder sikkerhetsrådgivning. Den første kategorien består av virksomheter som får tett og skreddersydd oppfølging over tid. Den andre omfatter bransjer eller sektorer som får oppfølging som er spesielt relevant for denne gruppen. Den tredje kategorien er rettet mot allmennheten, som gis tilgang til sikkerhetsfaget gjennom foredrag, artikler og ulike veiledere. I tillegg bidrar PST med kunnskap og rådgivning i ulike fora som er tilgjengelige for allmennheten.

Hvilken av disse kategoriene en virksomhet plasseres i, avhenger av en rekke faktorer. PST vurderer blant annet de samfunnsmessige konsekvensene av en uønsket hendelse rettet mot den aktuelle virksomheten, og tar hensyn til både norsk og internasjonalt trusselbilde. PST bistår også norske aktører i utlandet med sikkerhetsrådgivning.

Hva slags bistand de ulike virksomhetene får innenfor de ulike kategoriene varierer også. Faktorer som er med å påvirke dette, er blant annet hvilket behov virksomheten har, og omstendighetene rundt en potensiell eller reell uønsket hendelse. PST fokuserer hovedsakelig på bistand innenfor organisatoriske og menneskelige sikringstiltak.

PST tilbyr rådgivning, men gir ingen pålegg eller gjennomfører tilsyn. Det er virksomhetene selv som er ansvarlig for å foreta vurderinger, ta beslutninger og gjennomføre arbeidet knyttet til sikkerhet, men PST bistår med å kvalitetssikre prosessen og resultatet. Rådgiverne har spisskompetanse innenfor sikkerhet, og tilgang til et unikt kildegrunnlag gjennom PSTs egen innhenting av informasjon og gjennom samarbeid med andre lands politi-, etterretnings- og sikkerhetsmyndigheter.